Nå var det en stund siden sist det ble skrevet noe her. Det har vært mer turgåing enn hundetrening i sommer, selv om vi har trent litt med ujevne mellomrom. Vi har vært på ferie rundt omkring i landet, blant annet på Sølen som må være det beste sted på jord når man har hund. Bernt har vært der før, men for meg var det første gang. Vi har vel egentlig bestemt oss for at neste år blir det er par-tre uker kun på Sølen.

Vi har og vært og sett på NM for brukshunder (NBF) i Skien. Da bodde vi på Sportell og koste oss i badeland noen dager før NM startet. Helt supert, og det fantes også en del turmuligheter i området som vi benyttet oss av.

I det siste har vi kommet i gang med trening igjen, og med tanke på debut i C-rundering i løpet av måneden har vi trent endel rundering. Det har stort sett gått i ukjente oppgaver hvor Bernt har lagt opp til konkurranserundering med tre figuranter stort sett på lengde med det vi vil få i klasse A. Det har fungert helt supert. Det er ikke mange ganger vi har trent melding, men det ser ut til å gå veldig bra foreløpig, har ikke opplevd en eneste feilmelding og han holder bittet helt inn til meg. Så det ser ut som det er håp i skogen for ham. Lydigheten vi mangler har vi ikke begynt på, og det begynner å spøke litt for starten. Har vært en del syk i det siste og har dermed ikke hatt ork til å trene så mye som jeg burde.

Anyway. I dag hadde vi bestemt oss for at vi skulle gå en god tur med hundene. Det er enormt med sopplukkere på Sviland for tiden og da er det litt stress med både meldingstrening og spor. Dessuten har hundene godt av litt fysisk trening også. Vi gikk en kjempeflott tur på Sviland helt utenom det vi vanligvis pleier å gå - og der sopplukkere ikke gidder å gå. Fant oss en kjempefin bekk som hundene fikk bade og herje i og været var helt perfekt. Selvsagt måtte jo en så fin dag bli ødelagt. Da vi kom ned til grusveien igjen og vendte nesa mot bilen traff vi verdens ekleste lille chihuahua. Vi hadde for lengst tatt bånd på våre hunder da den kom løpende mot oss, sint som ei lita rotte. Idet eierne ser oss hører vi at ei jente roper til faren sin at nå kommer det en schäfer! Og det mens den lille drittbikkja står og snapper i lufta og prøver å bite Cane i hasene og Dolly (som da er schäferen) står helt rolig og bivåner det hele. Jeg roper flere ganger til dem at de må ta inn hunden, men de kommer traskende i mot oss og har aaall verdens med tid. Da skjer det noe som jeg aldri hadde forventet. Cane brummet til den andre hunden, det er det første gang i sitt liv han har gjort - det var tydelig at det begynte å bli nok for ham. Skjønner jeg godt, hadde og blitt sur hvis noen hadde kommet bort og begynt å bite meg uten noen foranledning. For at Cane skulle slippe å ordne opp selv skremte jeg vekk den andre hunden. Da først kommer eieren tuslende til hunden og tar den opp. Det er så jævli elendig og det er typisk småhunder/småhundseiere. I beste fall står hundene og haler og drar i båndet mens de bjeffer og piper og holder på å kveles, ellers er de løse og skal bort og yppe med store hunder. I begge tilfeller står eierne og ler mens bikkja ser helt rabiat ut. Det er helt pyton å treffe på disse, Cane har enda ikke til dags dato truffet en eneste trivelig liten hund ute på tur og det er synd for en hund som er så fredelig og trivelig som Cane. Det er akkurat som om folk tror at siden hundene er så små og ikke kan skade noen så trenger de ikke lære seg folke/hundeskikk. *sur*

En liten softis på veien hjem gjorde humøret litt bedre.