Hadde skrevet et innlegg her, men det ble visst ikke lagret. Orker ikke skrive alt på nytt, så da blir det en kortversjon… bLæ!

Hadde bestemt meg, før konkurransen, for at når helgen var overstått var det første jeg skulle gjøre å gå 1000 meter spor med Cane. Det lengste han har gått tidligere er vel rundt 600 meter, og da var han mildt sagt sliten i hodet sitt etterpå. Da fikk han belønningen sin og gikk rett og la seg etterpå. Sporkondisjonen hans må imidlertid blir mye bedre dersom vi skal komme oss opp i A i spor, så da er det bare å strekke strikken. Bernt la ut spor på ca. 1000 meter med mange vinkler, terrengskifter, noen ‘feller’ og 8 pinner. Vi startet på sporet med en gang Bernt kom tilbake, da var det vel omtrent en halvtime gammelt.

Cane gikk antageligvis sitt aller beste spor til nå, han gikk svært nøyaktig og de små ‘fellene’ som Bernt hadde laget var ingen sak for totten i dag. Han hadde blant annet gått noen meter på sti for så å vinkle av til venstre et sted hvor stien delte seg i tre. For Cane har det pleid å være en utfordring å vinkle av stier, så at han her gikk en perfekt vinkel når stien delte seg i tre er helt fantastisk. I tillegg var det blant annet en gjenstand rett over et steingjerde, den plukket Cane kjempeflott, her var det jo mulighet for at han kunne hoppet over gjenstanden når han forserte steingjerde. Cane slet litt på en traktorvei når sporet gikk på traktorveien, dette skal vi trene mye på for det ser jeg går litt igjen. Men han fant fram og kom i mål med 7 av 8 pinner etter å ha gått helt utrolig bra! Fikk et innfall og spurte Bernt hvilken pinne han gikk over, for jeg så jo at Cane gikk rett over den uten å i det hele tatt å nikke på hodet. Det var altså ikke det at han ikke gikk nøyaktig, han bare ‘enset’ ikke pinnen. Og som jeg trodde, det var nøyaktig den samme som han gikk rett over i konkurransen (jeg tok den med når han gikk over den). Merkelige greier, den eneste forskjellen på denne pinnen i forhold til de andre er at den er av et annet treslag. Det høres jo helt rart ut, men samtidig er det jo underlig at hunden ikke tar den når han rensker resten av sporet for pinner. Vi har iallefall tatt den med oss og skal finne flere like pinner som vi skal trene på. Man kan jo risikere å komme i et konkurransespor hvor det bare er sånne pinner, og da er det jo fryktelig surt når hunden går så pent at man allikevel mister gjenstander.
Men uansett er jeg bare så fornøyd etter treningen i dag, det er tydelig at Cane har hatt godt av den litt intensive sportreningen før konkurransen, utholdenheten har blitt mye bedre.

Etterpå gikk vi oss en god tur med dem, og Cane gikk bare å tuslet rundt - det er ikke akkurat det som er standard Cane på tur. Så han var ganske sliten, men det er jammen godt å ha en trøtt hund innimellom.