I dag har vi trent på melding for 2. gang. Begynte med noen slag, fire tror jeg (?), hvor jeg sender ut og figuranten er helt passiv. Da plukker Cane bittet, de første gangene sa også fig’ene i fra om at jeg kunne kalle inn, og etter endeeel overtaling kom nå krabaten til slutt inn til matmor. Han er så gira på å få kongen hos figurantene at innkallingen, som ellers faktisk er ganske god, var helt glemt. Heldigvis er han ikke helt kørka så etter et slag eller to hvor han ikke får løsning før han kommer inn til meg var ikke det noe problem lenger. Han er flink på påvisning også, jeg har egentlig aldri lært ham hva ‘vis’ betyr, jeg kunne sikkert ha sagt ‘dobørste’ også for figurantsuget er såpass at han stormer rett ut til figuranten igjen så snart jeg lar ham. Jeg synes meldingstreningen fungerte fint med tanke på at det er andre gangen vi trener.
Etter slagene med melding runderte vi tomt nesten til slutten av den 600 meter lange løypa. Her var det en del å ta fatt i. Cane går veldig fint og snorrett ut, langt nok og vel så det - men så er framdriften for dårlig for han kommer inn bak meg på flere av slagene. Han slapp ikke unna med det, og ble sendt på nytt og på nytt helt til han tok det. Det ble mange sendinger for å si det sånn… Vi fikk avsluttet med et fint slag, og Cane var totalt gåen etterpå. Det var litt greit å se at man faktisk kan presse ham litt, sende på nytt flere ganger på samme slag og han fortsetter bare å gå. Da han fikk kongen av meg til slutt la han seg rett ned og peste ganske godt. Han var nok veldig sliten i den lille belgerknollen etter den økten.

Etter at de andre var ferdige å trene fikk Cane en biiiitteliten oppfyringsøkt med figurant på alle slag og rett i lek. Nå var totten i storform igjen og hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg nesten trodd at han ikke hadde fått vært ute av bilen enda så klar og gira som han var. Han fikk se figurantene gå ut, og han tente fullstendig når Bernt fyrte ham opp samtidig som han bevegde seg utover i skogen. Cane sto og spratt og bjeffet og da jeg kommanderte ham på plass før starten satt han nesten og dirret og var superklar. I denne økten valgte vi å ha figurantene slik at Cane måtte ut og godt frem før han fant de, og det fungerte helt supert. Han fortsatte å gå snorbeint, og jeg håper han kan huske denne fremdriften litt til neste gang. Vi har vært veldig flinke å ha figurantene rett ut, men nå skal vi huske å variere mellom å ha de der og lengre frem på slagene slik at vi får med oss både de rette fine slagene og fremdriften.