I dag, som alltid på lørdager, var det brukstrening på Sviland. Det ble bestemt, tror sjefstrener Bernt avgjorde saken, at vi skulle legge et konkurransespor (NBF klasse D). Cane fikk altså et drøyt 300 meter langt spor som jeg hadde gått ut selv med tre pinner. Sporet lå i ca. 20 minutter. Eneste forskjellen vi gjorde var å belønne ved hver gjenstand siden han ikke har plukket pinner så lenge.
Cane begynte ganske bra, men sjekket litt vel mye i øst og vest etter min smak. Første pinnen gikk han en halvmeter over før han liksom plutselig fant ut at han hadde gått forbi noe. Men han plukket den fint når han bare kom på det.  Neste strekk gikk han egentlig ikke så fryktelig bra. Det virket som han egentlig hadde kontroll på sporet, men han sjekket fortsatt for mye og på et tidspunkt stopper han opp og snuser og skal til å løfte foten og spre sine gyldne stråler - midt i sporet! *sjokkert* Satte i et kraftig ‘nei!’, og han fortsatte på sporet. Her ble det veldig tydelig at motivasjonen er for tiden for lav. Etter et noe nølende opptak av pinne nr. 2, gikk han egentlig greit siste strekk. Fortsatt kontrollerte han mer enn han pleier og han hadde en litt for lang stopp hvor jeg venter ham ut, men  så ble intensiteten var bedre og han pløyde seg gjennom busker og trær og plukket fint den siste pinnen. Det hadde nok ikke blitt noen kjempekarakter i dag med alle de kontrollene, markering og stopp.

Etterpå trente vi litt lydighet. Hadde planer om å trene to-tre øvelser, men den første tok så lang tid at det ble nok med den. Vi endte opp med å trene på innkalling. Her skal hunden sitte i utgangsstilling og den skal bli sittende mens fører går til anvist sted eller til kommandør sier helt om og holdt. I det siste har vi trent litt på dekk under marsj, så her skjedde det en feilkobling i Cane sitt hode. Hver gang jeg gikk fra la han seg ned. Det ble noen repetisjoner før han skjønte at han skulle bli sittende. Etter litt satt han bom stille og vi kom videre til neste moment, selve innkallingen. Cane kom i goood fart med full gallopp og suste forbi meg, noe som ikke passer så bra når jeg skal ha innsitt foran. Prøvde et par ganger til, og nå kom han sprettende rett inn i utgangsstilling - ene gangen så det faktisk riktig pent ut - hadde det ikke vært for den innsitten foran som egentlig skulle vært der.
Her måtte matmor Carina ha seg en tur i tenkeboksen. Har i det siste tenkt mye på denne IPO’en som jeg liksom skulle trene med hunden. Jeg liker selve sporten men måtte til slutt dessverre innse at vi nok ikke kommer til å trene noe særlig IPO rett og slett fordi jeg ikke trives i miljøet og ikke helt kommer meg inn i den ‘klikken’ som jeg føler de er. Både Cane og jeg trives kjempegodt med NBF-bruksen og folkene der er mye flinkere til å ta vare på nykomlinger og de er ivrige på å se oss komme oss opp og fram i sporten. Det er nok grunnen til at vi faktisk trener 4-6 dager hver eneste uke. Så etter en tenkepause på lydighetsbanen kom jeg frem til at vi dropper hele IPO’en og dermed innsitten foran.
Etterpå tok vi noen repetisjoner til, og det ser ut til at dette kan bli en okei øvelse for oss, han kommer inn med stort tempo og er nokså rask i utgangsstilling.

I dag har jeg også bestemt meg for at jeg må bli mye flinkere til å vanne Cane. Jeg tilbyr ham vann, men det er ikke alltid han drikker. Så fra nå av skal han få flasken stappet i munnen rett og slett, for han trenger mer vann enn han selv mener. Og vi skal prøve å få opp motivasjonen litt i sporet igjen.

Vi så også en liten morsom krabat som lå og solte seg på trappen ved hytta da vi kom dit i dag: