Det ble noen småspor på meg og Cane. I det siste har vi jo kun gått (for Cane) lange spor, og for å variere og holde oppe motivasjonen kjørte vi i dag flere korte spor i stedet for et langt.

Det første sporet gikk ganske bra, han gikk fint og plukket begge pinnene som var lagt i sporet.

På andre sporet prøvde vi noe nytt som en sped begynnelse på sporoppsøk. Sendte ham på sporet på tvers av det, et par meter i fra. Han ble litt usikker og snuste rundt en stund, men bestemte seg til slutt for å følge sporet han fant og faktisk riktig vei og. Det skulle ikke mye til å rote med det belgerhodet, så han gikk litt unøyaktig den første biten. Pinner nummer èn lå oppå en litt større tue, her gikk han rundt i stedet for over og mistet dermed sin aller første pinne etter at han tok poenget med pinner. Vi skal legge gjenstandene på litt sånne steder i fremtiden så han lærer seg at han må være enda mer nøyaktig, en eller annen gang kommer han nok til å få med seg en sånn plassert gjenstand. Sporet gikk over en liten bekk også i en 90 graders vinkel som han gikk ganske fint. Han gikk også veldig bra siste delen av sporet og fant den siste pinnen. Vi tok en liten pause etter dette sporet så han fikk bade og drikke i bekken, han blir ganske fort varm nå i disse dager hvor solen steker og det sikkert er 20-og-noen-grader i skyggen.

Siste sporet startet i skogen og han begynte veldig bra. Det fortsatte opp mot en grusvei, men det gikk jo ikke an at sporet gikk ut av skogen mente Cane så han snudde rett inn i skogen igjen. Det så ikke ut som han tenkte på det engang, han bare tok helomvending helt automatisk.  Han fant fort ut at han ikke var på sporet, og begynte å sirkle det inn. Han kom på sporet igjen og fortsatte opp på grusveien, “det går nok tvers over til andre siden” tenkte nok den lille belgertotten i det han nesten halte matmor overende i sin søken. Det var ikke noe spor på andre siden av veien, og nå tok det en stund før han forstod dette her - sporet lå nemlig midt på grusveien. Gikk noen skritt etter sporet og trakk ut til siden, så noen skritt til etter sporet også til andre siden. Dette var vanskelige greier, og det var jo helt unaturlig at sporet skulle gå midt på en vei?? Hva var dette slags skogsspor?? Etter en pause og litt vimsing var det som om han plutselig skjønte tegninga, og han gikk faktisk bra det siste stykket. Kjempeflaks for oss hadde noen eller noe tatt pinnen som lå på grusveien, og han fikk dermed ingen belønning. Egentlig fortsatte sporet ut i skogen igjen, men jeg og Bernt ble enige om at det ville være lurt å avslutte på grusen så jeg og Cane gjemte oss mens Bernt la ut litt mer spor på veien og en ny gjenstand. Da Cane ble satt på sporet igjen nå var det ingen tvil om at han hadde skjønt noe iallefall, han gikk nydelig det lille stykket og kom rett på pinnen, som forøvrig lå slik at han ikke kunne se den. Jeg hadde hakeslepp og til og med Bernt sa han gikk pent (det er sterkt sagt når det kommer fra Bernt.. ). Kjempefornøyd med gutten min i dag!

Dolly har også gått spor i dag, men jeg vimset rundt og knipset bilder så jeg aner i grunnen ikke hvordan det gikk.

Litt senere dro vi ned til klubbhytta og trente litt på apporten, lekte oss litt og Cane fikk bade litt i ei elv som går nedenfor banen.

Bilder fra i dag:

Deilig med denne årstiden når mannfolkene, eller iallefall den eneste jeg kikker på kaster klærne og går halvnakne rundt på hundetreningen..  Bernt og Dolly på vei mot sporet sitt.

Deilig med litt avkjøling!