Nå var det nok en gang kjempelenge siden sist blogg, det skal jammen ikke være lett å få tid til alt man skal gjøre. Siden sist har jeg vært syk nesten en hel uke i tillegg til at jeg har lest til en eksamen jeg skulle ta som privatist. Kjempesnille Bernt har heldigvis tatt seg av treningen av Cane så han har gått en del spor i det siste og jeg har sluppet dårlig samvittighet når jeg ikke har orket å dra ut med ham. Når det er tungt å reise seg for å hente et glass vann er liksom ikke hundetrening det som frister mest..

I dag var første gang på et par uker vel, at jeg dro til Sviland for å trene Cane. Det var så godt vær at det hadde bare blitt dumt å sitte inne, dessuten var motivasjonen min stor for å komme i gang selv med Cane igjen. Det ble spor i dag, et som Bernt hadde lagt for oss. Vi bestemte oss for å utfordre Cane litt og la et 600 meter langt spor med litt vinkler og flere gjenstander (bruker leker, pinner har vi ikke begynt med). Tidligere har Cane på det meste gått 400 meter og det bare èn gang, som regel er sporene hans på 2-300 meter. Så jeg var mildt sagt spent da vi gjorde oss klar for å starte. Bernt var med bak for å se på, når man er såpass ny som hundefører gjør man jo gjerne småtabber som man ikke er klar over selv, dessuten er det greit å ha med sporlegger slik at hunden ikke får gått for mye feil dersom han går av sporet nå i innlæringsfasen. Det gikk egentlig kjempebra. Helt utrolig som den hunden har utviklet seg i det siste. Han søkte ingen hjelp av meg og gikk egentlig veldig bra nesten hele sporet. De siste 50 meterne begynte han å bli kjempetrøtt i den lille belgerknollen sin, det ble litt vimsing og jeg ble redd han skulle bare rote seg bort til den siste kongen. Heldigvis skjerpet han seg de siste meterne slik at han gikk pent da han fant den siste gjenstanden. Etter at vi hadde lekt litt gikk han rett og la seg etterpå og koste seg med kongen sin, han var kjempetrøtt. Helt utrolig hvor mye mer sliten han blir mentalt av spor enn feks rundering eller lydighet. 

Dolly gikk et spor på ca. 1000 meter som jeg hadde lagt ut. Det ble noe vimsing, og det var visst ikke Dolly på sitt beste. Hun kom seg uansett fint igjennom men mistet en pinne. Dolly synes iallefall spor er kjempekjekt, håper Cane og synes det når han er godt og vel 9 år gammel og har gått spor i årevis..