De siste to dagene har Cane gått 4 spor på ca. 250-350 meter med flere vinkler og gjenstander (leker, vi har ikke introdusert pinner enda) i hvert spor. Han har også fått litt utfordringer med kryssende spor etter både mennesker og dyr. Vinklene går litt bedre for hvert spor han går, dvs. han tar nå noen av dem med en gang.  Fortsatt toger han rett fram i de fleste for så å etter noen skritt plutselig stopp opp og lure på hvor i h*lsikken sporet ble av, men han tar seg fortere og fortere inn.
I dag var han litt snurrelipip i sporet, og vi prøvde noe nytt for å roe ned belgertullingen litt. Ba ham legge seg og lot han ligge et minutt eller så før jeg satte ham på sporet igjen. Gjorde dette et par ganger og det fungerte egentlig veldig bra.
Han har også en tendens til å sjekke ekstra mye dersom sporet krysser en sti, dette har bedret seg litt - han bruker kortere tid her også for hver gang. De rette strekkene går han som regel kjempebra, og nå løser han mye mer selv uten å prøve å søke støtte fra meg så litt forbedring er det fra gang til gang.
Cane har dessuten en overnaturlig evne til å surre seg fast i sporlina, som forøvrig ikke er ei veldig bra sporline i utgangspunktet med tanke på dens evne til å hekte seg fast i ting.. dette fører til myyye frustrasjon hos fører og jakten på ny sporline er nå i gang.

I dag begynte vi bittelitt på budføring også før vi begynte å gå spor (Note to self; ikke en særlig lur idè å gire opp en belgerhjerne før man skal gå spor..) noe som førte til at Cane gikk de første fem meterene i det første sporet for så å stoppe opp og ramle heeelt ut et par minutter før han kunne gå videre… men nok om sporet. Jeg og Bernt sto med god avstand fra hverandre og kalte på Cane hver sin gang. Vi tok også med innkomst foran og på plass et par ganger. Jeg tror ikke budføring skal bli noe kjempestort problem, iallefall ikke i klasse D hvor jeg kan velge hvem som skal være ‘den andre’ personen og Bernt er så snill at han stiller opp.