I dag har vi gått spor igjen, vi gikk ikke slepespor i dag heller men Cane fikk en påvirkning i form av en tauknute som ble dratt bortover veien og mot sporstart. Også i dag lå det noen få enkeltvise pølsebiter fordelt i sporet. Sporet fikk ligge i ca. 20 minutter før vi begynte og det var ca. 100 meter langt. I slutten lå det en tauknute.
Satte Cane på sporet og han raste litt av gårde med det samme uten at jeg holdt igjen, smekk på fingrene til meg.. Men skjerpet meg raskt og synes faktisk jeg gjorde en god jobb i dag i motsetning til enkelte ganger tidligere.. Cane gikk veldig bra. Noe mindre intensivt enn sist gang, men det er ikke så rart fordi det var utrolig mye forstyrrelser i dag; Joggere, turgåere, skrålende unger/ungdommer og masse trafikk (vi gikk spor i veikanten). Likevel klarte han seg som sagt bra og det var ikke ofte han løftet på hodet for å se hva som foregikk. Også i dag løp han av gårde med knuten når han fant den, så nå mener visst Bernt vi må begynne å tenke på dette med dekkmarkering/apport.
Senere hadde vi tre økter med feltsøk. Første økt kjørte vi full påvirkning og 3 gjenstander som han fant utrolig fort og greit, var kjempefornøyd med det feltsøket. Andre økt forsøkte vi oss med påvirkning før han gikk i bilen også 2 gjenstander ut uten påvirkning. Første gjenstanden fant han greit, men så ble det visst litt forvirrende for ham og han begynte å markere i stedet for å jobbe. Cane har nettopp blitt stor gutt nemlig, så nå løfter vi på beinet og markerer for alle penga. Etter at han hadde stoppet for å markere kom jeg inn som en forstyrrende faktor med litt kremting og fakter (som noen kalte det) som gjorde at Cane ikke skjønte hva han skulle gjøre. Jeg må nok gripe litt inn når han markerer i feltet, men jeg må gjøre det mye mer tydelig for ham. My bad. Siden det ble mye tull avbrøt vi og kjørte straks påvirkning og ny gjenstand før jeg sendte på ny, og da fant han både den han ’glemte’ i sted i tillegg til den nye. Så det var kjempebra.
Vi kjørte også en tredje økt litt senere med full påvirkning og 2 gjenstander og Cane løp som et olja lyn så det var kjapt overstått. Greit å få en knallbra avslutning.
Ellers er det jo jevnt over ganske bra, Cane dekker feltet ganske godt og det går kjapt. Selv om han har stor fart slår han veldig godt på lukten av gjenstandene og det er jo bra. Gjør ingenting om det går litt fort så lenge nesa henger med. 
2 Kommentarer
Hei igjen!
Nyttig med treningsblogg, for da får man mulighet til å tenke grundig gjennom dagens trening og planlegge neste økt.
Selv satt jeg i går kveld og oppdaterte treningsbloggen på hjemmesiden, og det var da jeg kom til å tenke på de avslutningene Cane har når han finner tauknuten. Han går jo spor som en gud, men hva er det egentlig som skjer når han finner slutten? Jeg ble faktisk litt usikker selv. Det kan muligens se ut som om han fortsetter sporet med knuten i munnen. Dette kan og være naturlig for en hund med så stort “sporsug”. Får noe slikt utvikle seg *krisemaksimerer*, kan gjenstandene etter hvert bli av mindre og mindre betydning. Følgelig kan det allerede på dette tidspunktet være lurt å tenke på hva vi skal gjøre fremover. Målet er jo en sikker “innertier” hver gang
Blir interessant å følge med videre…. Du burde kalle bloggen “Veien til NBF NM 2009″
Snakkes.
Hei!
Jeg har slitt litt med en sporsugen hund, og fikk et godt tips av Morten Egtvedt i fjor på brukskurs. Det jeg har gjort er at jeg har trent på markering av pinne ved siden av sportreninga (mer pinnemarkeringstrening enn sporgåing). Hvordan du vil markere, dekk sikkert iom at du trener ipo, er opp til deg, jeg har apport på Lyng. Når han greide å plukke/markere pinnene/gjenstandene uten problem utenfor sporet i mange forskjellige miljøer og settinger så tok jeg de inn i sporet, på en måte. Midt i sporet tok jeg ham et stykke ut, og krevde at han skulle ha et par tre korte repetisjoner av gjenstandsmarkering før han fikk fortsette videre (her trengs det en BRA belønning!). Tok ham ut en eller flere ganger i løpet av sporet for å trene markering, alt etter hvor langt sporet var. Etter hvert stod vi nærmere og nærmere selve sporet, helt til han uten problemer kunne stoppe opp midt i sporet og markerte gjenstandene jeg la ut enkelt og greit. Etter hver belønning la/kastet/flyttet jeg litt på gjenstanden slik at han aktivt måtte søke den opp.
Når han kunne dette uten problemer la jeg inn gjenstander i sporet, og nå markerer han uten at jeg trenger å stoppe han fysisk i sporet (eh, lenge siden vi har hatt noe i nå, men..). Har prøvd andre metoder med andre hunder tidligere, men denne metoden har jeg likt best:) Er i allefall et forslag!
Mailin
Post a Comment