Etter en lang helg med bare kjedelige greier - i følge Cane vel og merke, jeg hadde det jo kjempekjekt - var Cane overlykkelig for å endelig gjøre noe han liker. I dag har han fått gå IPO-spor igjen, det gikk så bra sist gang at vi kjørte samme greiene i dag. Sist fikk han slepespor hvor en tauknute ble dratt i ei line etter bakken, det fikk han også på første sporet i dag. Han har jo alltid vært rolig og fin i sporet, kanskje nesten litt for rolig, derfor har vi kjørt en del påvirkning for å få opp intensiteten litt. I tillegg har vi valgt å bare ha pølsebiter i enkeltvise fotspor her og der, sånn at det tilsammen er bare noen få pølsebiter i hele sporet slik at han får litt belønning underveis. På slutten lå tauknuten, her har vi sluttet med godbiter også pga intensiteten.

Første sporet i dag var som sagt et slepespor og han fikk se tauknuten bli dratt avgårde over veien til der sporet skulle begynne. Han fikk kun se knuten, ikke sporlegger, også gikk vi til bilen igjen og ventet til sporlegger kom tilbake. Gikk ned til rett før sporstart og ga tegn for spor til Cane. Han var ganske gira og satte avgårde og løp rett over sporstart (pølsebiter), men gikk ikke mer enn halvmeter forbi den før han liksom plutselig kom på at han hadde luktet noe godt rett bak seg. Så han fikk spise pølsebitene også fortsatte vi. Han gikk veldig bra synes jeg, og nå har han faktisk blitt litt mer intens i sporet allerede etter bare to spor tidligere med påvirkning. I starten av det 75 meter lange sporet var det litt ujevnt tempo, men det var helt og holdent førers feil (som vanlig? ). Jeg må rett og slett lære meg å ‘føre’ hunden min når han går spor. Selv om han øker tempo må jeg holde litt igjen slik at han ikke får bestemme tempoet helt selv, vi skal jo ha et jevnt tempo for å kunne gjøre det greit i en IPO-konkurranse. Siste halvdelen av sporet skjerpet jeg meg og da gikk Cane veldig bra. Han går jevnt og nøyaktig, eneste er at han går et skritt over pølsebitene og derfor står på tvers av sporet når han finner ut at han skal spise dem. Liten filleting nå da, det vil jo ikke akkurat ligge pølsebiter i en konkurranse. Samtidig vil jeg at han skal holde retningen, enten det er pinner eller pølser, og da kan det jo være greit at han gjør det riktig nå allerede. Uten at jeg vet om det kommer til å ha særlig betydning. Fant tauknuten og gjorde noe han sjelden gjør - han kom ikke inn til meg og ville leke, han tok den opp og løp vekk fra meg.  Tydelig at han var stolt og mente han hadde fortjent å ha den helt for seg selv, noe jeg forsåvidt kan være enig i.

Etter en pause fikk han spor nummer to. Nå prøvde vi oss på et ‘vanlig’ spor, altså ikke et slepespor og han fikk ingen påvirkning i det hele tatt. Sporet som ble lagt var ca. 150 meter langt, det er vel egentlig det lengste sporet Cane noen gang har fått. Merker at han blir sliten av disse IPO-sporene, for jeg har begynt å kreve nøyaktighet, og han får ikke gå videre før nesa er godt i bakken. Men deilig at han blir litt trøtt etter endt dag, i helgen har han jo brukt nettene på å tygge på inventar i stedet for å sove - han var ikke trøtt eller sliten i det hele tatt etter en helg i utstillingshallen.
Anyway, sporet de første 75 meterne var bare helt suverent gått! Jeg fikk hakeslipp, han gikk så intensivt og nøyaktig at det nesten var utrolig - iallefall med tanke på at det ikke er mange sporene han har gått før. Sist sportrening ble han gira og klarte ikke kanalisere all energien til at det ble et ryddig spor, men på dagens andre spor klarte han det selv om han nesten dro meg overende da jeg gikk mot sporstart. Helt utrolig bra! Siste halvdelen var også veldig bra, men her hadde han noen kontroller så vi tror muligens noe hadde gått på tvers av vårt spor. Han snuste også litt på en plastbit som lå rett ved sporet, men uansett var dette bare små kontroller og han fant raskt tilbake til vårt spor og han gikk som sagt kjempebra. Flinkeste totten, han er både pen og glad i å jobbe.