Hadde egentlig ikke tenkt å trene i dag, for jeg hadde lyst til å få skikk på hjemmesida mi en gang for alle. Det endte med at jeg fikk litt skikk på hjemmesida, og heller begynte så vidt å klikke inn å bite i apporten.  

Canutten har aldri sett en apportbukk før, såvidt jeg vet, så vi begynte helt på scratch. Nå er ikke Cane veldig vant til shaping eller klikker heller (jeg bruker vanligvis bra! eller dyyyktiiig! i stedet for klikkeren) så først måtte jeg ta noen klikk og bare gi godbit så jeg skulle være sikker på at han husket klikkeren. Da han kikket etter godbiten når jeg klikket, tok jeg frem apportbukken.
Holdt den først foran ham og tenkte at jeg skulle belønne for at han viste interesse for den, men han kom meg litt i forkjøpet og satte tenna på rett plass med en gang.  Helt fint det da, fikk belønnet for at han beit riktig mangemange ganger før jeg dristet meg til å legge den på gulvet. Han skjønte ikke den helt, men jeg ville ikke hjelpe ham - planen var å shape det inn for jeg føler de husker/kan ting bedre som har blitt shapet inn enn ting jeg har vist dem. Det tok laaaaaang tid og man kunne nesten se hjernecellene hans virre rundt i hodet, han ble faktisk så psykisk sliten av det lille der at han måtte pese litt. Gjett om vi skal gjøre dette oftere (shaping vha klikker).
Til slutt kom han nå på at det var apportbukken vi holdt på med og gikk bort og bet i kula. Det fikk han ikke belønning for faktisk, var nok kanskje litt streng men jeg har tro på å aldri belønne for det for jeg vil ikke ha det problemet senere. Da fikk han litt hjelp, jeg flyttet litt på apportbukken for å få fokus over på den igjen. Det gikk enda lengre tid men så kom han igjen på at det var apportbukken vi trente med nå, og gikk bort til den og bet på helt riktig plass. Så da fikk jeg belønnet den. Etterpå ventet jeg en stund til (mye venting i klikkertreningens verden altså!) og da gikk han faktisk bort og løftet den pent opp og vendte seg mot meg. Kjempebra! Fikk selvsagt en god belønning for dette. Tenkte jeg skulle få belønnet en til, så begynte ventingen igjen. Denne gangen tok det bare et sekund før han var ved apportbukken igjen, og denne gangen løftet han den opp og bærte den mot meg helt til jeg klikket! Flinkisen.  

Nå er det ikke sikkert dette egentlig er riktig framgangsmåte, fordi jeg begynner midt i øvelsen. Men poenget mitt med å gjøre det på denne måten er at jeg vil han skal ha en forståelse for at apportbukken er hele poenget før vi begynner holdt fast-trening. Så da tar vi sikkert en økt eller to til med dette før vi begynner å baklengskjede apporteringen.