Først må jeg bare fortelle om vår aller flinkeste lille Varja som hadde en stor overraskelse til oss i dag. Hun har den siste tiden hatt litt såre poter etter å ha vært veldig mye på jakt hvor mye av terrenget har vært berg og stein. Dermed har hun hatt en lengre hvileperiode for at potene skulle få gro skikkelig. Lite trening er ikke forenlig med Varja-monsteret så hun aktiviserer seg selv når det blir for kjedelig. Da vi kom hjem fra jobb i dag, var noe av det første jeg så noen ledningsstumper som lå på ganggulvet.. Det var kabelen til tv’en (vi har en sånn ‘boks’ i gangen som tv’en er koblet i), og den var i mangemange biter. Litt etterpå oppdaget gubben at Varja hadde klippet av fiberoptikken til Lyse, med andre ord er vi per dags dato uten både internett (bloggen blir oppdatert på jobb…), TV og telefon! Skjitbikkje!  Det er jo ikke hennes feil, det kribler jo i hele kroppen hennes når hun blir liggende uten trening. Vi skal få låne garden til naboen et par dager til vi kan begynne å trene skikkelig med henne igjen, må bare la potene gro helt først.

Cane og jeg har vært på brukstrening igjen.
Begynte med rundering. Første økt tok vi et par enkelslag med funn for motivasjon og for at Cane skulle få ut litt steam. Etterpå prøvde vi oss med to tomslag etter hverandre. Første tomslaget var kjempeflott, det andre gikk ikke like bra. Cane løp kjempefint rett ut, men jeg tror han ble fort klar over at det ikke var noen der for man kunne se at han lette på overvær og ikke fikk noen ‘input’. Dermed kom han på skrå inn til meg, istedet for å gå frem og inn. Det var liten vits i å sende på nytt der og da, han visste så altfor godt at det ikke var noen der. I stedet begynte vi litt på nytt og lot være å ta to tomslag etter hverandre. I stedet la vi det opp slik: Tomt-funn-tomt-funn. Her gikk det kjempebra helt til tomslag nummer to. Han gikk utrolig bra ut og flott fremover, men et millisekund før jeg blåste i fløyta hadde Cane snudd (jeg så ham hele tiden), så når jeg blåste gikk han tilbake samme veien som han gikk ut. Så det var jo mest min feil, uflaks og ikke så bra timing. Sendte ut på nytt, da gikk han ut og frem og jeg sendte på siste slaget. Forhåpentligvis kan han på den måten etterhvert få en forståelse for at hvis han løper tilbake, så blir han sendt på nytt.

Andre økten kjørte vi system, altså bare funn. Det ble en kort økt for Cane var kjempesliten i hodet sitt pga tomslagene vi hadde kjørt. I tillegg hadde ikke jeg verdens beste dag og sånt leser Cane så altfor godt. Så vi fikk dessverre noen stopper og litt forvirringer. Valgte å avslutte med løpende figurant da han etter et slag vi tidligere har slitt med kom helt perfekt inn til meg. Så vi avsluttet med noe kjempebra og Cane fikk en uimotståelig belønning, løpende figuranter er nemlig noe av det kuleste han vet om.

Etter at vi var ferdige i skogen reiste vi ned til klubbhytta og grusbanen for å trene litt lydighet. Siden jeg hadde en sliten hund og selv var litt ‘ute av det’ hadde jeg egentlig ikke tenkt til å trene noe særlig, så jeg spurte Bernt om vi kunne trene litt på skudd. Det var helt greit, så det gjorde vi, på ca. 50 meters avstand. Da de første skuddene gikk av hadde jeg Cane i full lek, synes det greit å se hvordan det går før man prøver å være helt passiv under skudd. De blir jo gjerne mindre redd hvis de er opptatt med noe. Hadde nok ikke trengt å være redd for det, Cane snudde såvidt på ørene da det første skuddet kom. Han slapp aldri tauknuten, og han prøvde aldri å se hvor skuddene kom fra. Så avsluttet jeg leken og ba ham sette seg ved siden av meg. De neste skuddene kom mens han satt passiv, og da spisset han litt ører og kikket i retningen der skuddene kom fra - det var det meste av reaksjon han hadde av alle skuddene som ble avfyrt i dag.. Han fant faktisk ut at dette var kjedelig, så han tok kontakt med mor og tilbydde hals fordi han ville leke mer. Så det var altså ingen problem å få ham i lek igjen for å si det sånn.  De siste skuddene kom mens han gikk en nydelig lineføring med full kontakt! Det ble til sammen fyrt av 10 skudd. Nå vil jo gjerne skudd i en eventuell konkurranse være 10-20 meter nærmere, men det lover jo veldig godt når den eneste reaksjonen vi får på 10 skudd på 50 meter er spissede ører og et oppmerksomt blikk.

Etterpå trente vi litt lydighet, humøret mitt steg betraktelig utover kvelden, og den vellykkede skuddtreningen hjalp godt på. Så da tok vi sjansen på å trene litt til, Cane var jo tydeligvis gira på det. Trente i hovedsak på fri ved fot og litt helomvendig under fri ved fot. Det er bare en ting og si, og det var at jeg fikk belønnet noe nydelig små strekker med fri ved fot, og vendingene var etter mitt synspunkt upåklagelige. Han holdt posisjonen kjempebra og hadde nydelig kontakt. Trente en stund på fvf i dag, har lyst å komme litt lenger i øvelsen og vil at han skal kunne gå lenger mellom belønningene. I tillegg er det på tide vi begynner å trene litt på vendinger. Trente i tillegg litt på dekk, ville se om han husket at jeg ville ha klaskedekk, og det gjorde han. Fikk noen kjempeflotte dekker i dag.

Da jeg sa meg fornøyd med treningen, tok vi oss en lang og god lekeøkt hvor vi bare koste oss og gjorde som vi ville. Synes det er viktig å leke litt med hundene av og til uten at det nødvendigvis kreves noe av dem først.

Har som fører lært mye i dag om hvordan Cane påvirkes av meg, og dette er absolutt noe jeg skal ha i bakhodet fra nå av, enda mer enn jeg har hatt før. Så selv om selve treningen ikke begynte så bra i dag, var det absolutt verdt det. Vi skal jo lære noe vi mennesker og, ikke bare hundene.