Kjempefin dag med godt vær, hva er vel bedre enn å tilbringe en slik dag i skogen? Lydighet fikk vi også trent i dag, men tar runderingen først.

Startet med et enkelt slag. Planen var å kjøre et tomslag, og av erfaring vet vi at Cane blir så heit at han leter seg halvt ihjel dersom han ikke har fått ut litt steam først, dermed var det greit at han fikk et slag med funn først.
Så var det klart for tomslaget. Cane fikk se figuranten gå ut der vi hadde tenkt å ha tomslaget, så gikk vi til utkanten av skogen og figuranten løp til andre siden. Sendte ut på første slag og Cane gikk et tilnærmet perfekt tomslag, det er nesten til å få hakeslipp av. Han begynner tydeligvis å skjønne at han skal rett ut og frem, og det tomslaget var pent å se på. Kalte inn og sendte ut på figuranten, han fikk funn og kom inn med leken. I og med at vi bare var to som hadde kommet til da, kjørte vi bare de to slagene siden Cane ikke har kommet så langt at jeg kan kjøre på med masse tomslag.

En stund ut i treningen kom det en til, og dermed hadde vi nok figuranter til å kjøre system - altså med kun funn. Det gikk utrolig bra i dag. Nytt for i dag var at figuranten ikke jobbet like langt frem med Cane slik de har gjort tidligere, dette var for at vi skulle se om han hadde begynt å skjønne at han skulle frem og inn - og at han skal følge plystringen (til vanlig fløyta, men hadde glemt den i dag…) og ikke løpe tilbake samme vei som han kom ut. Det fungerte kjempebra i dag! Det ser ut til at han begynner å forstå systemet.
På et av slagene har figurantene jobbet mye frem og inn med han for å få ham til å gå gjennom en litt tett skog i stedet for å løpe tilbake på stien. Her er det jo veldig logisk at han helst vil ta den letteste veien, altså stien, i og med at skogen er såpass tett. Her jobbet også figuranten frem og inn i skogen, men ikke så mye inn mot midtlinja som tidligere. Det gikk også helt fint. Det som er ulempen her er at vi har jobbet ham mye frem for at han ikke skal velge stien, dermed har vi gått litt tilbake på neste slag for å dekke hele området. Til nå har jeg brukt dette stedet til å belønne på midtaksen siden det er vanskelig å få sendt skikkelig når vi faktisk må gå noen meter tilbake. I dag så vi konsekvensen av det da Cane er i pause- og drikkemodus når vi kommer til dette slaget, dermed går han ikke ut på første kommando - men velger å stoppe i traktorveivassdraget for å drikke. Heretter skal vi ikke gå tilbake, men sende rett gjennom skogen på andre siden for å unngå denne stoppen. Vi vil da ikke få dekt hele området, men det viktigste er at Cane gjør mest mulig riktig og at vi får en flyt i det hele slik at han ikke venner seg til den pausen.
Et annet slag som vi har brukt litt tid på er et som også går gjennom veldig tett skog med masse småtrær - her må Cane bane seg vei når han skal ut. Her har vi og jobbet med at Cane skal gå gjennom skogen og rett inn til meg, for tidligere har han løpt laaaaangt tilbake og kommet ut på en sti i stedet. Her har figurant jobbet frem og inn, og de siste treningene har det fungert greit - han har kommet kjempeflott inn. I dag skjedde det noe litt uventet. Cane løp fint ut og fremover - da fikk jeg melding på sambandet om at Cane hadde løpt rett forbi figurant og at han nesten ble litt overrasket over at han ikke fant. Bestemte meg i full fart for at vi skulle ta dette som et tomslag i stedet for å ødelegge rytmen med å sende på nytt. I det jeg hadde bestemt meg fikk jeg en ny melding på sambandet om at Cane hadde gått et utrolig flott tomslag, så da fikk jeg bekreftet at jeg hadde valgt riktig. Da han kom inn igjen var litt snakking på sambandet for å få plassert figurantene riktig siden det ble et uventet tomslag, så Cane fikk en liten stopp. Min feil, det var jeg som var uoppmerksom og Cane leser signaler så altfor godt. Men det var ikke verre enn at jeg gikk halvannen meter inn mot skogen, og da løp Cane rett ut. Det fortsatte veldig bra de siste slagene, og Cane var veldig stolt når han endelig vant tauknuten. Stolt og sliten!  Han bruker hodet utrolig mye når vi kjører tomslag, og han søker jo med stor fart hele runderingen i tillegg til at han stort sett gir ‘alt’ i leken ute hos figurant. Når han kom inn med knuten nå var det såvidt han gadd leke noe særlig, så han la seg ned og tygde litt på knuten i stedet. Da hadde han rundert litt i overkant av 300 meter med tomslag midt i - noe vi ikke har gjort før så vidt jeg kan huske.

Etterhvert ble det ganske mørkt, så da kjørte vi ned til klubbhytta og trente litt lydighet. Der er det en opplyst grusbane som er kjempefin å trene på.
Cane fikk trent litt på: Fri ved fot, sitt og dekk og sitt og bli.
Fri ved foten var helt håpløs i begynnelsen. Han gikk for langt fram og hadde lite kontakt med meg. Det var tydelig at forsterkeren ikke var god nok. Valgte å kjøre med godbit siden han var sliten og det nærmet seg foringstid, da pleier han være sulten naturlig nok. Men nå var han ikke interessert å jobbe for det jeg hadde å tilby. Skjønner det egentlig godt, for jeg har variert altfor lite på godbitene, og jeg hadde sikkert vært like lei av dem selv… Mens jeg sto der og prøvde å få kontakt, kom ene yndlingsfiguranten (Bernt) til Cane og ødela enda mer.  Han lekte med Cane og foret han med pølsebiter mens jeg sto der som en annen dust. Men, det var bra og, for når vi så hvor gal Cane var etter de pølsebitene, var Bernt så snill og ga dem til meg. Da var det helt andre boller, da gikk Cane mye bedre med god kontakt og raskere sitter ved holdt.
Når vi skulle trene sitt og dekk var det igjen jeg som var helt håpløs.. Han ‘kan’ jo sitt og dekk, men det går treeeeegt.. Lenge siden vi har trent på det nå, han har hatt klaskedekk tidligere. Jeg har sikkert belønnet mye rart jeg, og da kan jo ikke Cane vite hva jeg egentlig vil. Brukte litt lokking i dag for å få opp farta, sa dekk og gjorde en rask håndbevegelse ned mot bakken. Det fungerte helt topp, og etter noen repetisjoner kunne jeg droppe håndbevegelsen og vi fikk avsluttet med en skikkelig klaskedekk. Sitten var ikke like bra, og det er bare min feil. Jeg burde lest hunden bedre, eller jeg så det jo egentlig men glemte å gjøre noe med det hver gang jeg skulle gi ny kommando… For når han skal opp i sitt, må jeg ikke ha en rask håndbevegelse slik som jeg må i dekk, da spretter han bare rett opp og hopper.  Her må jeg ta meg selv i nakken, men vi skal nok få det til - det er iallefall ikke Cane det står på. For man ser at han virkelig prøver, og han vil forstå hva jeg vil han skal gjøre - det er bare opp til meg å formidle det sånn at han forstår det.
Sitt og bli, eller egentlig bare ’sitt-til-du-får-beskjed-om-noe-annet’ (jeg vil ikke ha ‘dobbelkommando’) gikk bra i dag. Har måttet gå litt tilbake på denne siden det er lenge siden vi har trent den. Tidligere har jeg jo gått langt fra og rundt i ring og rundt ham uten at han har rørt på seg, men nå har han funnet ut at han ikke vil sitte rolig. Gikk som sagt litt tilbake i treningen og begynte med et skritt rett frem for så å gå tilbake og belønne. Kunne avansere litt kjapt siden han skjønte tegninga fort, han kunne det jo før, så avsluttet med å gå et stykke frem og ut fra ham, så tilbake til jeg var på høyde med ham, også tilbake til utgangsstilling. Han rørte seg ikke og satt kjempefint. Det vi skal trene på blant annet i denne øvelsen er at jeg skal kunne rose ham uten at han avbryter øvelsen, for ros er blitt et slags frisignal for ham, men jeg ønsker å kunne rose for å fortelle ham at han gjør ting riktig og at han skal fortsette sånn.

Kjempefornøyd i dag, runderingen var bare helt topp og lydigheten fungerte så lenge jeg bare kunne hoste opp en god nok forsterker (pølse skal handles inn, og jeg skal bli flinkere å variere) - Cane har jobbet kjempebra i dag.