I dag prøvde vi oss på et tomslag igjen, det har vi gjort en gang før og da med stor suksess. Vi gjorde det litt annerledes denne gangen. Sist gang fyrte vi Cane opp litt og sendte på figurant på det samme slaget som vi hadde tenkt å kjøre tomt på etterpå. Dermed hadde han fått ‘ut’ litt før han skulle få det tomme slaget. Denne gangen fyrte vi han opp, gikk tilbake mot bilen mens figuranten flyttet seg over på andre siden av midtlinjen. Det var ikke heeelt suksess denne gangen.  Cane var altfor heit, så da han hadde gått ut og frem og jeg skulle kalle ham inn, viste han meg ‘finger’n’ og fortsatte å lete.  Det går ganske lenge mellom hver gang han ikke kommer på innkalling, så man blir jo litt paff. Forsøkte å rope på ham, for det er jo ikke så lenge siden han lærte seg fløyta. Ropte med ‘alvorlig’-stemmen også, men han dreit en god gang i det. Han gikk faktisk så langt fram at han var på neste slag på venstre side, altså tok han 1 og 3 slag i ett.  Han kom nå inn til slutt, og man kan jo ikke annet enn å le og det er jo bra at han har lyst til å finne - da er jo iallefall motivasjonen til stede.
Sendte på nytt, og da var det helt andre boller. Han vimset et par sekunder med det samme, han syntes nok han hadde lett nok der og der var det jo ingen??! Men han løp ut og frem og jeg kalte inn (denne gangen kom han..) så jeg fikk sendt ut på høyre side og han fant belønningen sin der. Så det ble jo riktig på andre forsøket, og kanskje han lærte noe av at han ikke fikk belønning når han dreit i innkallingen? Det er jo lov å håpe.
Etter tomslaget kjørte vi et slag gjennom tett skog hvor han har pleid å løpe tilbake slik jeg har beskrevet tidligere. Det fungerte helt tipp topp, så dette begynner å bli ganske bra.

Vi kjørte også en andre økt siden den første ble ganske kort med fokus på momenter. Denne gangen kjørte vi system, altså en rundering med bare funn. Når jeg kalte inn Cane etter første funnet, kom han inn litt bak meg og for langt ute til at jeg hadde lyst til å belønne med å sende ut på andre siden. Så jeg fikk ham til meg før jeg kommanderte ‘rundèr’. Det fungerte helt fint, og han spurtet rett ut i det han fikk kommandoen. Senere fikk vi faktisk en kort stopp rett før traktorveivassdraget, men det tok bare noen sekunder å ta ham tilbake og sende på nytt - og jeg lurer på at grunnen til at vi fikk den stoppen er at Cane har fått mye påvirkning på andre siden av dammen. For det kunne se ut som han stoppet for å se etter noen, mer enn at han ville bade slik at det har vært tidligere. Så tror vi dropper påvirkning der de neste gangene også.
Resten av runderingen var bare helt super, jeg er utrolig fornøyd. De to småtingene som ikke var helt bra er jo bare bagateller, og det er jo ikke noe vi ’sliter’ med. Dessuten lar Cane seg korrigere veldig lett og det tar ikke vekk motivasjonen heller at jeg stopper og sender på ny. Også er det dette jeg har nevnt mange ganger med at han jobber og jobber og jobber selv om han blir trøtt, det gjorde han også i dag selv om vi strakk strikken litt denne gangen også med en ganske lang 2. økt (ca. 300 meter).