Nå var det dags for runderingstrening igjen, de to siste dagene har vi stort sett ikke gjort en skjit annet enn at hundene har fått løpe litt i marka for å få ut litt energi. Været har vært helt på trynet, nå er det virkelig høst og det blåser og regner i ett.

De forrige treningene har vi jo trent en del på momenter. Vi har trent på at Cane skal komme i en rett linje inn til meg i stedet for å løpe tilbake der han kom fra når jeg kaller inn etter at han har lekt med figuranten. I fremtiden skal han jo gå frem også inn mot meg, men her må vi baklengskjede litt så nå har figurantene lekt han frem og litt inn mot meg slik at det skal være fryktelig ulogisk for ham å løpe tilbake. Jeg har også belønnet for at han skal komme inn på min venstre side, slik at jeg alltid skal vite hvor han passerer for å kunne styre ham og time kommandoen riktig ikke minst.

I dag skulle vi se om han hadde lært noe, så vi tok en ‘vanlig’ rundering med bare funn. Figurantene jobber fortsatt litt frem, men ikke like mye som før og ikke inn mot midlinja der jeg sto. Det fungerte helt topp! Cane løp i en rett linje inn til meg gjennom tett skog og busker der han tidligere har snudd og løpt tilbake samme veien som han løp ut til figuranten. Spesielt noen slag har vi ’slitt’ litt med hvor han nesten har løpt en hel maraton i stedet for å gjøre det enkelt for seg selv. Selv disse slagene fungerte kjempebra selv om vi øket vanskelighetsgraden litt, og i dag passerte han meg konsekvent på venstre side så da fikk jeg belønnet det et par ganger. Ene slaget jeg sendte på stoppet han opp og skulle drikke, men sa nei og sendte på nytt og da var han helt med. Dundret rett gjennom traktorveivassdraget og fant figuranten. På tredje siste slag kunne figuranten meddele at Cane begynte å bli sliten, det var rett før 300-meters merket, så da brukte vi figurant nr. 2 som ‘hare’. Dvs at jeg holdt Cane bittelitt slik at han fikk øye på figuranten, og når figuranten begynte å løpe ut fra meg og lenger inn i skogen slapp jeg Cane sånn at det ble en slags ‘jaktlek’. Han fikk belønning og kom inn til meg, også for å ‘presse’ ham litt videre selv om han var sliten tok vi et slag til der han fikk se figurant nr. 1 gå ut, så sendte jeg på fig’en og Cane fikk funn og fikk vinne tauknuten. Det høres kanskje kronglete ut, men det ble egentlig en veldig fin flyt i det siden vi hadde radiosamband hele veien.
Er utrolig fornøyd med dagens økt, det var veldig mye bra i dag. Han går ikke tilbake på slagene, men kommer rett inn til meg, han passerte konsekvent på min venstre side og han fortsetter å jobbe, jobbe, jobbe selv om han er sliten. Hvem har verdens beste belgertott? Det har jeg!