En rundering skal være systematisk utført, og et slikt system kan en dele opp i flere momenter. Cane har egentlig ikke lært systemet, han har lært seg at når mor sier ‘Rundèr’ så løper vi rett ut i skogen og finner noen å leke med. Når leken avsluttes og mor piper i fløyta, så kommer vi tilbake igjen den letteste veien.. Og min definisjon av den letteste veien og Canes definisjon er svært forskjellige. Han mener at man godt kan løpe jorda rundt så lenge man kan løpe tilbake der man kom ut til figuranten, selv om figuranten leker han mange meter fremover slik at Cane skal kunne løpe i ei rett linje inn til meg. Jeg er jo tydeligvis mer bedagelig anlagt enn hunden min, for mitt valg ville jo vært å ta den korteste ruta..

Så dette trente vi litt på i dag. Vi har slitt spesielt på et slag hvor han løper ut delvis på en sti men hvor han helst skal tvers gjennom skogen når han skal til midten igjen, og her støtte vi også på problemet i dag. Ene figuranten hadde sånn camodekke med seg i dag og tenkte vi kunne forsøke med skjult figurant. Det var vel ikke det helt store, tror ikke Cane fatta så mye av det, så droppet det sånn delvis - det endte vel med at figuranten (som er en mann) vaste rundt i skogen med camosarong.  Anyway, det var de tilbakeslagene som vi skulle trene på. Vi fikk løsning på det ene slaget vi har slitt med, og jeg fikk også belønnet for at han kom på min venstre side da jeg skulle sende videre. Det siste og vanskeligste slaget sendte jeg noen ganger på, og han løp laaaaaaangt tilbake for så å komme ut på midtlinja og frem til meg. Det endte vel med at figuranten jobbet seg inn mot midten, samtidig som jeg gikk noen meter ut i skogen. Da fikk vi løsning på det også tok vi et par vellykkede slag på samme måten, ved at vi gikk litt mot hverandre sånn at det var lettere for Cane å se hvor han skulle.

Fikk veldig god tilbakemelding på leken ute hos figuranten i dag (han med camosarongen), det vil si at når han kom tilbake til midtlinja når vi var ferdige så hadde min kjære, søte lille Cane bitt ham til blods på to steder i samme hånd.. Det er jo selvsagt ikke ønskelig i lengden at Cane skal mishandle figurantene på den måten, men det var litt morsomt og. For denne figuranten har alltid vært stor i kjeften og sagt at hundene ikke leker hardt/godt nok før det spilles blod.  Og det er jo en utrolig forbedring når det gjelder leken med figuranten, første par gangene vi var i skogen var det så vidt han lekte og nå leker han så voldsomt at det går ut over enkelte figuranters hender.. Etterhvert må vi nok lære ham at sånt ikke går an, men først skal vi få denne figuranten til å spise ordene sine.