Hadde egentlig ikke tenkt å kjøre noen steder med den før nevnte bilen, bremser er jo veldig godt å ha når man er ute og kjører.. Men, det var så lenge siden sist vi hadde vært på IPO-trening at jeg tok sjansen. Heldigvis er det ikke langt, og man behøver jo ikke kjøre fortere enn høyst nødvendig.

Da vi kom fram traff jeg Steffen (kennel Belgerulven) som har Canes søster Kira (Nanduhria’s Carnen). Så da fikk jeg en liten update på hvordan det gikk med henne. De hørtes nokså like ut i personlighet, de to valpene.
Etter at vi hadde bablet litt, gikk vi i en liten skog så valpene kunne få hilse på hverandre. Kira var bittebitteliten i forhold til Cane, det var jo litt morsomt å se. Hun var også litt ulik i kropp og hode, i tillegg til at hun hadde mindre pels. Hadde neppe gjettet at de var søsken, selv de hadde litt av det samme uttrykket i ansiktet.
Det var veldig kjekt å få hilse på Kira, det syntes Cane også. De løp rundt i skogen og lekte ’sisten’, moro å se hvor godt og likt de lekte med hverandre. Prøvde å ta noen bilder, men det var altfor lite lys i skogen for linsa mi, så det var egentlig nokså dødfødt. Veldig synd, hadde vært kult og hatt bilder av de to sammen, men forhåpentligvis treffer vi Kira flere ganger.

Økten med figuranten i dag gikk vel greit. Han er ivrig og vil frem når jeg holder lina som sitter i selen, men bittet var ikke helt som det burde vært. Han bet ikke fullt hele tiden og ikke riktig så hardt som han gjorde i går med meg. Nå har vi jo nettopp fått til dette med pute, så regner med det kommer snart også med figurant - han pleier jo henge litt etter på sånne ting når man skal ha ham til å gjøre det med fremmede. I dag var det også en helt ny figurant som han ikke har hilst på før, men det må han jo bare bli vant med.
Det som var bra i dag var at figuranten fikk frem halsen nokså lett på Cane, så siste gangen Cane skulle få vinne filla, fikk figuranten belønnet en nokså jevn hals. Det var vi fornøyde med. Var også veldig fornøyd med figuranten, han leste Cane utrolig bra og ble passiv og aktiv og belønnet på akkurat de rette stedene! Etterpå snakket vi littegranne om Cane, og på fem minutter hadde han fått en inntrykk av Cane som til dels var veldig riktig, det synes jeg er godt gjort. Det eneste han nevnte var at man måtte være forsiktig med belgerne i den alderen for de hadde lett for å bli skremt, mens jeg mente at med Cane kunne han godt vært litt mindre forsiktig. Bagateller uansett, det viktigste var at han hadde kjempegod timing og at han fikk frem halsen hos Cane uten å overdrive ‘påvirkningen’ eller hva jeg skal si. Så selv om Cane ikke var på sitt beste med tanke på bittet, er jeg fornøyd med dagens trening.