I dag fikk vi lokket Bernt på trening igjen, svikeren er på fjellet for tida og dermed blir det lite runderingstrening. Han er liksom den som holder oss i nakken, eller hur Bernt?

Canes første økt i dag var helt grei. Han begynte bra, og gjorde ingenting av det tullet han har drevet med de siste par (spesielt den nest siste) treningene. Det var som om de to treningene aldri hadde funnet sted. Kanonfart ut til figurant og kanonfart inn igjen. Nesten litt vel kanonfart kanskje? Håper han lærer etterhvert som vi runderer lengre at han må spare litt på kreftene så han ikke sliter seg ut før vi er halvveis.
Denne gangen fikk han ikke se figurantene gå ut, og han fikk heller ikke vinne tauknutene. Hadde med tauknuter denne gangen fordi de er enklere for Cane å løpe med og fordi han sist trening var mer ivrig på tauknuten enn skinnfilla. Dessuten er skinnfiller vanvittig dyre, og hvis jeg skal kjøpe en drøss biteskinn så kommer jeg til å blakke meg på det. Tauknuter koster liksom 20-40 kroner per stykk i forhold til biteskinn som ofte ligger på rundt 200,-.
Anyway, tilbake til treningen. Da jeg skulle sende Cane langs en bekk fant han ut at han var fryktelig tørst og at han hadde veldig lyst til å bade. Dette er faktisk en utfordring for oss, for Cane er den typen som godt kan legge seg med vannskåla og lepje vann når han kjeder seg. I tillegg er han utrolig glad i å bade. Dermed er en litt dyp bekk en stor forstyrrelse for Cane. Han får imidlertid ikke lov til å stoppe og drikke i bekken eller bade for den saks skyld, så jeg sendte ut på nytt og gikk et stykke ut sammen med han. Figuranten lå nok litt langt ut tror jeg, så det må vi passe litt på ut i økta så Cane ikke får gitt opp. Men det ble funn til slutt der også. Etter det tok vi ett slag til i håp om å avslutte bra. Det siste slaget gikk langs en traktorvei som for tida ser mest ut som en innsjø. Dette kan Cane velge å løpe tvers gjennom eller han kan løpe på siden på en ganske smal sti. Nok en utfordring med andre ord.. Kjørte litt påvirkning fra figurant, og det endte opp med at Cane føyk gjennom vannet og plasket og kjempet for å komme seg fortest mulig fram. Knallbra! Han viste ingen tegn til å ville stoppe å drikke eller bade, utrolig fornøyd med det.

Andre økten satte vi nye rekorder.. Vi hadde en kjempeflyt og Cane jobbet kjempebra. Da vi kom til slaget med den traktorveielva skulle han få en liten påvirkning fra figurant, men det tror verken jeg eller Bernt at han fikk med seg. Allikevel løp han tvers gjennom vannet og fikk figuranten på overvær. Jeg sto bare der stor i øynene og med et glis fra øre til øre.
Bernt fant ut at dette gikk så bra at vi skulle ‘presse’ Cane litt lenger. Nå hadde vi kommet til et sted hvor det var ganske tett skog som Cane måtte gjennom for å finne figurantene. Første slaget gjennom den store skogen gikk han ut i stor fart, men kom litt vel kjapt inn igjen på samme sted. Forsøkte å sende ham ut på nytt samtidig som jeg gikk litt inn i skogen, men uten hell. Da gikk vi til midtlinja igjen og fikk figurant til å komme ganske ca halvvegs inn og gi en liten påvirkning. Cane så aldri noe, det eneste han hørte var et ‘Hei!’ ute i skogen et sted. Figurant gikk tilbake til plassen sin, også ga jeg ny kommando til Cane. Da var det ut i 240 km i timen, han lette litt men fant til slutt figuranten. Da var jeg stolt kan man si! For nå var han et stykke ute og kunne ikke se hvor jeg var. Man kan nesten ikke tro det er den samme hunden som for bare noen uker siden gikk i beina på meg hele tiden. Da han kom inn fortsatte vi et slag til hvor jeg sendte ham ut på høyre siden gjennom skogen. Her fikk han en løpende figurant også avsluttet vi der. Jeg er kjempekjempekjempefornøyd med treningen i dag, nå begynner det virkelig å ligne noe. Cane var litt sliten i dag, så langt har vi ikke rundert før, men jeg tror bare han hadde godt av å bli litt utfordret.