Lørdagen ble tilbrakt på utdrikningslag for min kjære venninne som er min samboers beste venn sin dame. De skal gifte seg om knappe to uker. Mens jeg kjørte rundt på kryss og tvers av intet mindre enn to fylker, var Cane på besøk hos han som skal gifte seg med venninnen min. De har en blandingshund (husky/schäfer) som heter Bella, og hun og Cane går utrolig godt sammen. De leker på samme måte og skjønner hverandre veldig godt. Han hadde visst hatt det veldig bra der, og han var god og trøtt da jeg hentet ham der utpå kvelden på lørdag.  

Egentlig er søndagen IPO-treningsdag, men hadde egentlig tenkt å droppe alt som het trening i dag fordi jeg hang milevis etter med alt som heter husarbeid.  Fikk gjort masse på formiddagen og satt ganske fornøyd og henslengt i sofaen da jeg oppdaget at jeg hadde fått en sms om at bruksgutta skulle ut i skauen og rundere i dag også. De skulle begynne klokken 18.00 og det var det klokka var da jeg så beskjeden, så da hoppet jeg i klærne, røska med meg bikkja og kjørte avgårde. Tenkte ikke mye betekningstid da, Cane trives utrolig godt i skauen og rundering er tydeligvis noe av det kuleste han vet om.

Han fikk som vanlig to økter, og vi begynte på samme måte som vi avsluttet sist - at han fikk se figurantene gå ut før han ble sluppet. Også denne gangen fikk han vinne filla, og jeg fikk gode tilbakemeldinger på leken ute hos figurantene. Denne gangen fikk han ingen hjelp av figurantene, og han jobbet som bare det. Fra å være fullstendig opphengt i meg på de første par treningene gikk han nå laaaaangt forbi der figurantene satt for å lete etter dem. Han var laaangt ute fra midtlinja lille gutten min, han har virkelig vokst på bare noen få treninger. Han brukte skikkelig lang tid på å finne siste figuranten den ene økten, men ikke søren om han ga opp. Og hell og lykke, så fant han figuranten på overvær - kjempebra læring. Flinkeste Canutten!
Det er èn ting som ikke er like bra og det er at selv om figurantene leker Cane fremover etter at han har funnet dem, løper han helt tilbake den veien han kom når jeg kaller inn. Dette er noe vi må jobbe med før det blir et etablert mønster. Men alt i alt kan jeg ikke annet enn å være fornøyd, han har gjort utrolige fremskritt på få treninger.
Ja, også lærte vi også at matmor må huske å lufte Cane litt bedre før øktene, for i mellom to av slagene i siste økta måtte Cane bommelom gitt - og det fikk jeg jo selvsagt høre av treningskameratene.