Så var det tid for vår andre runderingstrening. Det var STORE forbedringer hos Cane denne gang, i dag fikk figurantene ham mer opp i lek. Første økt ble han lekt opp og så lekte de seg litt ut fra midtaksen for at han skal venne seg til at det er der ute det skjer, ikke på midten sammen med mor.
Det var i andre økten man virkelig så forbedringene. Nå holdt jeg fast Cane mens figurantene gikk ut til hver sin side. Han fikk se hvor de gikk, også slapp jeg ham. Da han hadde lekt med den første figuranten, og jeg fikk signal om å kalle inn, kom han i full fart inn. Jeg begynte å gå mot den andre siden, i håp om at han skulle huske den andre figuranten, men det var for lengst glemt. Det ble litt knot der, han skjønte ikke helt at han skulle løpe ut til andre siden, men det er jo ikke så rart. Det som virkelig var bedre, var leken hans med figurantene, spesielt på denne andre økta. Kjørte tre ’slag’ denne økta, med litt hjelp på andre og tredje slaget.
Tredje økta, som vi egentlig ikke burde hatt i det hele tatt antageligvis, var han sliten. Jeg er ikke vant til at han blir så fort sliten, så det er tydelig at han bruker hodet sitt veldig mye i runderingen. Det ble mye tull, og han lekte dårlig, så det var ikke bra i det hele tatt. Vi lærte iallefall at tre økter er for mye for ham ennå. Etter tredje økta, ville han ikke leke med meg en gang, det er mildt sagt uvanlig.  Avsluttet med et deilig gjørmebad, en av Canes absolutte yndlingsaktiviterer. Så selv om vi dro runderingen litt for langt i dag, tror jeg Cane syntes det alt i alt var en trivelig dag i skogen.

I mellom Canes økter, fikk jeg være figurant igjen. Det var både rutinerte hunder og noen som ikke var kommet riktig så langt. Tullet litt med å finne frem i skogen, men heldigvis hadde vi walkie talkie, sånn at den andre figuranten kunne leke litt lenge med hunden mens jeg fikk instruksjoner om hvor jeg skulle gå. Det ble vel sånn ganske rett tror jeg. Kjempekjekt å være figurant og å gå sammen med fører på midtaksen, man lærer masse av det.
Minuset er alle pissemaurene, men ‘no pain - no gain’ heter det vel, så det er bare å bite tenna sammen og plukke dem vekk etterhvert som de biter seg fast.