Det har vært en rolig dag for hundene i dag, fant ut at jeg kanskje måtte gjøre noe i kåken i dag - det så rett og slett ikke ut. Det gjør det egentlig ikke enda, Cane røyter som en galning.. Valpepelsen slippes (endelig!) - og det er MYE av den.. Tror ikke det er en plass i huset jeg ikke finner tynne, svevende, svarte hår. Har dem på klærne, på brødskiva og til og med etter å ha vært flere timer på jobb kan det plutselig klø litt i trynet pga et slikt svart hår.. Menmen, har jo gledet meg lenge til at han skulle få en litt striere pels fordi alt henger sånn i valpepelsen. Det er jo ikke mulig å gå gjennom en skog uten at den blir med hjem.

Cane har fått mange bittesmå økter med hals og belønning med drakamp med bitepølsa. Det har vært litt stille på drakamp-fronten i det siste siden han feller tenner, og vi tok det litt rolig i dag også. Sist vi hadde en skikkelig drakamp føyk det plutselig ut ei tann som tydeligvis ikke var helt løs, så Cane fikk litt vondt med det samme og har i etterkant kvidd seg litt for å bite skikkelig i pølsa. Han har jo vært sår i munnen også, så det er sikkert aller mest pga det. Vi har også kjørt litt fri ved fot m/sitten og sitt-dekk-sitt repetisjoner. Alt går veldig bra synes jeg, og i dag gjorde han omtrent ingen feil. Eneste er at jeg helst vil at han skal sitte når han halser, her legger han seg av og til, så det skal vi prøve å jobbe vekk. Vet ikke hvor det har kommet fra, men har vel sikkert belønnet på feil tidspunkt et par ganger. Han lærer fort, og det gjelder feillæring også. Heldigvis er det også ganske enkelt å fikse opp i det meste så lenge man tar det med en gang man merker at noe har blitt litt feil.

Willis og Varja fikk tur ned til skolen med samboer, her trente de på sitt og innkalling på fløyte. Willis har aldri lært fløyta, han har blitt brukt stemmekommando på. Det er litt ugunstig i en jaktsituasjon, for det blir gjerne til at man roper/brøler - og spesielt for Willis som er så myk kan det oppleves som straff. Når han i tillegg reiser tregt fra før, er det fryktelig dumt å rope sitt når han endelig er så flink at han reiser fugl. Med fløyta røpes ingen sinnstemninger, så man kan være så forbanna man bare vil uten at det går ut over hunden.  Det gikk visst ganske greit å lære Willis disse tingene, nå må det bare mengdetrening til slik at det blir en refleks å lystre fløyta.