» Oh Happy Day!

Juhuuuu, vi er verdens heldigste hundefolk! For vi har nemlig fått tak i en brukt saccovogn til under halv pris av hva en ny ville kostet. Vi hadde bestemt oss for å spare til en saccovogn, jeg mener - vi har jo to fugliser som ikke er så lett å trene fysisk slitne om sommeren når det er båndtvang - hva er bedre enn å bruke dem til trekking da? Når den ene i tillegg er en vorsteher, som faktisk er avlet for å trekke, så er det jo bare teit å ikke bruke den til det. Anyway, jeg var innom en dyrebutikk for å kjøpe noen nye liner (siden søte, snille Varja hadde tygd rett av to stk i løpet av kort tid..) da jeg kom i snakk med ei dame som jobbet der. Det ble snakk om saccovogner og at vi var ute etter en, og da kunne hun fortelle at hun visste om en som skulle selge sin. Det ble utdelt telefonnummer, og badabing-badaboom - nå har vi altså vår egen saccovogn. Den er ganske matt og litt rustet, så vi skal pusse den opp litt, plastblåse den og lakkere den opp. I tillegg skal vel han mannen min modifisere den litt og sveise litt her og litt der, så det blir en liten stund før vi tar den skikkelig i bruk, men håper ikke det blir for lenge til.
Prøvde faktisk å sette Varja foran vogna i dag, bare for å se hvordan det gikk. Hun er jo ikke gammel nok til å trekke skikkelig enda, så det var bare noen hundre meter bortover gata og tilbake, uten bakker eller noe vekt i vogna. Hun syntes det var litt ekkelt å være fastspent, men det kom seg litt etterhvert. Hun er jo kjempeglad i å trekke, så det skal nok gå greit bare hun blir mer vant til å ha vogna etter seg, og slutter å gå i grøfta. Hun prøvde å vri seg litt ut av selen et par ganger når det ble litt stopp, men siste biten hjem jogget vi litt, og da gikk det kjempebra. Kjempeflott, for da fikk vi avsluttet positivt, og neste gang skal vi være to stykker slik at den ene kan gå sammen med henne og den andre kan gå bak og passe på vogna - så lærer hun nok dette etterhvert.

Etter testturen gikk vi oss en tur i marka for å bade litt. Både Varja og Cane er dyktige svømmere, og med høy vannpasjon, så det blir en god treningsøkt hvis man plusser på noen pinner de kan hente. Varja hadde selen på seg hele turen, så hun fikk dra det hun orket så ble det litt trening der også. Vi må øve litt på dette med å holde seg på stien, og høyre og venstre slik at det ikke blir livsfarlig å snørekjøre med henne til vinteren. Det er litt morsomt å se forskjellen på henne og Willis når det gjelder trekking. Willis er dobbelt så bred over brystet og har flere kilo muskler mer enn henne. Likevel tror jeg ikke det er lenge før Varja går Willis en lang gang i å være den beste trekkhunden - utrolig hvor mye viljen har å si, det er lett å se at det er vorsteheren som er avlet for å trekke. Willis liker det også, men med Varja er det noe helt annet. Hun er jo nesten som i transe, det eneste som fikk henne til å slutte å trekke i dag (bortsett fra kommando fra meg) var at en fugl fløy rett foran øynene på henne. Søte lille arbeidsjernet vårt.