I dag var jeg og Cane hos dyrelegen og fikk vaksine. Vi var litt forsinket med den siden jeg ble syk og var syk en stund rundt den tiden han skulle ha den. Da jeg var frisk og fikk bestilt time, var det altså ikke noe ledig før mandag. Vi ankom hos veterinæren litt tidlig så han fikk snust seg rundt i lokalet før vi skulle inn. Det var veldig spennende syntes Cane, og dessuten var det mange snille damer der som han fikk masse oppmerksomhet av - og det passer jo den lille prinsen meget godt.  Da det ble vår tur ble vi vist på et rom hvor vi ventet pittelitt på veterinæren, nok en passende anledning til å la Cane snuse litt rundt. Masse spennende lukter her også. Også bare for å være kule, trente vi litt kontakt mens vi ventet.  Veterinæren kom inn etter noen få minutter og hilste litt på Cane før hun gjorde klar sprøyta. Hun ba meg holde litt i Cane for det var visst ikke uvanlig at valper gjerne skvatt litt til når stikket kom. Holdt ham med ene hånden og ga ham et par godbiter med den andre - og gjett hvem som ikke leet på en halv muskel engang da han ble stukket? Jo, det var verdens flinkeste gronnistott det! Supert at han tok alt så bra, og det virket som at veterinærkontoret egentlig var en ganske kul plass å være på. Deilig at alle tre hundene våre synes det er helt greit å gå til veterinæren av og til og bli stukket.

Etter veterinærbesøket skulle jeg og gubben hente noe material til den ene terrassen så da kjørte vi til Sandnes på Montèr. Mens gubben og noen karer på Montèr lastet på bilen, tok jeg og Cane og en kjapp miljøtreningstur bortetter fortauet. Fortauet var ganske smalt, og på ene siden var det en del høye bygninger og på andre siden en godt trafikkert vei hvor det kjørte både busser, lastebiler og vogntog. Cane var rolig og avslappet og gikk rundt og tilbydde kontakt og gikk pent i bånd og var bare herlig. Vi krysset veien en par ganger, det gikk også like fint. Da vi hadde gått et lite stykke begynte Cane plutselig å dra veldig i båndet. Jeg kikket meg litt rundt og fikk øye på en eldre mann med lutet rygg, frakk og paraply. Typisk sånn som valper gjerne kan synes er litt merkelig. Hva gjorde Cane? Jo, han dro alt han klarte i båndet, for han ville nemlig bort og hilse på den kule mannen! Håper han fortsetter å være like trygg bestandig som han er nå.